Jansens Båtbyggeri på Langestrand

with Ingen kommentarer
Jansens båtbyggeri 1990

Hans Jansen (1883-1974) var sønn av Karl Johan Jansen fra Hvasser og Anette Jansen f. Mathisen fra Tune i Østfold,  og var en av 12 barn.

I forbindelse med utgivelsen av Færder Seilforenings Jubileumsskrift: «100 år i medvind og motvind» skriver journalist Svein Hermansen at Hans Jansen hadde bygget båter fra han så vidt var ferdig med folkeskolen som 14-åring, til han døde 91 år gammel. Av de ca 140 båtene som kom fra hans hånd, var over hundre seilbåter. De aller fleste var til fiske, men han bygget også 5-6 regattasnekker (Færdersnekker). 

Forfatteren Fred A. Fredhøi skriver i sin bok «Kan du huske» at Hans Jansen bygget sin første båt ved nordveggen av sitt hjem over et veltet, gammelt båtvrak. Han trakk ut kjøl og stevner og satte inn nytt. Så tok han bordgang for bordgang, fjernet dem og erstattet dem med nye. Til slutt ble det en ny båt; hans første byggeprosjekt. Hvilket år dette var, vites ikke.

Hans Jansen dro på selfangst ved Island rett fra  folkeskolen i 1897. Broren Julius gikk i møbel-snekkerlære hos sin familie i Tune ved Sarpsborg, og fikk videre opplæring hos Sjulstokk i Tønsberg. Om Hans også gikk i lære der, er usikkert. Etter sigende fikk han også opplæring hos Sjulstokk hvor han en tid arbeidet sammen med sin «konkurrent» på Hvasser; Alf Andreassen. Hans Jansen etablerte seg på Hvasser som båtbygger og hummerfisker – og etter hvert også som gårdbruker.  I 1903 etablerte han båtbyggeriet på familiens eiendom på Langestrand i 1903, hvor broren Julius, og sønnene Nils og Håkon,  tidvis jobbet.

Det var travle tider for trebåtbyggere på den tiden og Jansens Båtbyggeri bygget båter fra 20 til 27 fot. De fleste båtene var rene bruksbåter; mange prammer, sildegarnsbåter og «Jansesnekker» ble bygget. Fiskerne ville ha raske båter, derfor ble seilsnekkene sletthugget. Først når motorene kom, ble klink vanligste byggemetode. For å få best mulig kvalitet på båtene, reiste Hans selv med båt til Tønsberg, for å plukke de beste materialene.

Hans Jansen ansees ikke minst som en av Færdersnekkas fedre. Båtbyggeriet hans bygget et stort antall av disse. Færdersnekka var et samlebegrep for en 21 fots seilsnekke som blant annet fortsatt deltar i regattaer fra Sandøsund om sommeren. Den første Jansen bygget var i 1932, og den siste i 1942. Det var to båtbyggerier på Hvasser som bygde Færdersnekker. I tillegg til Jansen var det Alf Andreassen i Kilen, som han tidligere hadde jobbet sammen med. De forandret og justerte tegningene til stadighet, i håp om å få til de beste regatta-snekkene.  

Når det gjelder snekkene med motor, var det for det meste Sleipner-motorer Hans Jansen satte inn, men også motorer fra Rapp Fabrikker i Fredrikstad. Båtene ble impregnert og det ble brukt en blanding av linolje og terpentin. Det kunne gjerne gå med opptil 32 strøk før de var fornøyde, for det  lønte seg i lengden. 

Jansesnekkene var preget av robust eleganse, med god bæring i akterskipet og et fint løft i baugen. Båtene skulle tåle en trøkk og det var ikke noe problem å trekke dem opp på land. Det ble bygget en rekke båter for folk fra Tjøme og Nøtterøy. Både til fiskere, hvalfangere og hyttefolk.

Etter hvert fikk båtbyggeriet maskiner til hjelp i arbeidet, samtidig som markedet for plastbåter økte. Dette medførte at antallet ansatte ble redusert.

Hans Jansen selv ble 91 år og ruslet rundt på båtbyggeriet lenge etter at han i 1956 overlot båtbyggeriet til sin sønn Håkon (1920-2005).

I 1982 ble Håkons brorsønn Finn Jansen innlemmet i båtbyggeriet. De arbeidet mest med å bygge nye båter, men drev også med reparasjoner; både av gamle båter samt av treverket på de nye plastbåtene, som det etter hvert ble flere av.

Båtbyggeriet brant ned i 1983, og alle tegninger og maler gikk med i brannen De måtte derfor studerte de gamle båtene og laget maler av dem for å komme i gang igjen.  Etter det har båtbyggeriet konsentrert seg om en 22-fots snekke med forskjellige innredninger og detaljer.  

Håkon Jansen ble intervjuet i Tønsbergs Blad i 1993, hvor han sier at han antar det er blitt bygget mellom 400 og 500 båter siden oppstarten 90 år tidligere. Båtenes størrelser har variert fra 20 til 27/28 fot. Han sier videre at selv om det har kommet nye metoder i trebåtbyggingen, så holder han seg stort sett til det gamle og velprøvde. Skroget blir bordet opp av furu med kobbersøm på maler, bunnspant og bånd av eik blir satt inn og eik blir brukt i kjøl og stevner. Stort sett bare når det gjelder natingen av bakk og dekk, er nyere natemateriale tatt i bruk. Materialene blir levert fra en leverandør i Skien, som vet hva slags furubord som egner seg til å bygge båter av. Det er slike som er mest mulig kvistfrie og som det ikke går blåved i, sier Håkon Jansen. Til impregnering holder de seg fortsatt hovedsakelig til linolje og terpentin, og deretter båtlakk når skroget er helt gjennomtrukket.

Håkon Jansen forteller videre at han har vært med på å bygge en Færdersnekke sammen med faren, Hans. Ellers har båtbyggeriet bygget helt åpne seilsnekker/fiskebåter med seil, snekker med vindskjerm og med hytte. Nå for tiden bygger de helst åpne båter til folk som vil ha en grei og robust båt. Når det gjelder motor til båtene, blir bensinmotorene satt sammen av Fredrikstad Motorfabrikk, og dieselmotorer leveres fra Volvo Penta eller Saab. Håkon Jansen sier til slutt at etterspørselen etter nye båter ikke er stor – og at det ikke er tider for nye trebåter heller.

Den siste båten ble bygget i 2003/2004. Håkon ble 85 år,  og puslet – som sin far – rundt på båtbyggeriet til han døde i 2005. Samme år ble båtbyggeriet nedlagt og eiendommen solgt, ifølge Elin Jansen. 

 

Kilder:

«Kan du huske»

Fred A. Fredhøi.Fred Fredhøis Forlag 1970.

«100 år i medvind og motvind».

Færder Seilforenings jubileumsskrift fra 1997.

«Den siste båtbyggeren?».

Artikkel i Båtmagasinet 9/1997.

«Ennå finnes trebåtbyggeren Jansen på Hvasser»

Tønsbergs Blads artikkel fra 23.03.1993.Intervju og samtale med:

Samtaler med Elin Jansen, Hans Jansens svigerdatter.

Kontakt med Elisabeth Jansen Vogt, barnebarn av Julius Jansen

Historieforeningen 2016. Artikkelen er satt sammen og redigert av Anniken Hauge.